No har eg ikkje skrive nåkke i bloggen min på aldri så lang tid. Har fått litt petter for da(og med petter meine eg sjølsagt pepper...bere så da e sagt. Trur eg har fått meg litt dysleksi sia sist...sånn kan da gå).
Sia sist har da skjedd store ting; eg har tatt Lavprisekspressen heim te Vestlandet. Hurra for billig reisealternativ øve fjellet! 98,- tur/retur e ganske så øvekommelig sjøl for ein fattig student som meg. Kjekt å vera heima. Faktisk så va heile storfamilien på sju samla te felles søndagsmiddag i går - fin gjeng! Tarje tok opp et tema som har plaga han ei stund; hyppige temaskifte i samtalen rundt matbordet. Spesielt blant familiens kvinnelige medlemma. Han har litt problem med å henga med (sjøl ette 17 års trening...litt seinlært, Tarje???). Pappa trøsta han med at han har gitt opp å henga med. Den raude tråden (som eg kan lova deg e der ein plass!!!) syns han e litt lite synlig, så han sitt bere stille og tenke at "dei spør meg vel direkte viss dei vil ha mi meining". Og da gjer me jo, pappa.
Mens bussturen te Vestlandet gjekk knirkefritt, så va turen tebake meir dramatisk...eg blei nesten rana på Gol! Meir om detta kjem mot slutten av innlegget...men fyttikatta så skummelt da egentli va! Tenkte ikkje så grådig på da akkurat der og då, men no har eg innsett at da va på grensa te høgdramatisk (slår kanskje ikkje Camilla si flyhistorie frå fredag, men likavel; dramatikk inne på bussen på Gol e'kje te å spøka med da heller!)
Sist innlegg spurte eg om tips te ka eg kan skriva om her, og mi kjære lillesøster og flydramaqueen, Camilla, kom med oppte fleire forslag, blant ant dikt, og da veit jo de som kjenne meg at eg e grådig go te! (eh...). Uansett så tenkte eg at eg ska gjera et forsøk i dag. Dikte heite kanskje I et sete på Lavprisekspressen på Gol (kanskje eg bytte øveskrift når eg får bearbeida diktet litt, men foreløpig e detta arbeidstittelen...)
I et sete på Lavprisekspressen på Gol
Dramaet skjedde i natt klåkkå fem
Lavprisekspressen sku kjøra meg "hjem"
Frå Bergen te Oslo va veien den gjekk
Og eg hadde pakka i bag og i sekk
Bussen va full, men eg fann meg ein plass
Rad nummer to (et godt stykke frå dass)
Alt såg så fint ut, eg sov av og te
Ho som sat attme lot meg sova i fre'
Eg tenkte at nattbuss'n e go' som gull
Kjapt, trygt og billig, da e ikkje tull
Men detta va før me va komt fram te Gol
Sjåføren sku pausa, han trengte litt sol (sjøl om da va midt på natta og lite sol å sjå...tips te nytt rim her tas imot med takk!)
Me hadde vel stått dar på Gol et kvarter
Eg satt der og drømte om is te desèr (dessert?)
Då merka eg nåkke som ikkje va rett
Ein fyr nermed beina, ikkje spes fett
Eg rørte litt på meg, og då spratt han opp
han spurta av bussen i fullfart galopp
Eg sjekka i sekken; men den va intakt
Så eg slapp å springa på Gol-tyvejakt
Moralen e den; da e farlig på Gol
Særlig når føraren treng pause og sol
På Gol e da tjua som stel da dei finn
på Lavprisekspressen snik dei seg òg inn
Kanskje ikkje da besta dikte eg har skrive, men da e jo bere et føsteutkast...eg e veldig for prosessorientert skriving (heia Olga Dysthe og Ord på nye spor!), så prosessen fram mot ferdig produkt e enormt viktig.
Sjalabais så lenge!
Nytt dikt kjem kanskje snart;)
2 kommentarer:
Flott med oppdatering og flott dikt. Savne bilder frå Leknes, men kanskje da kjem? Hadde gjort seg:) Glede meg te Oslo - snart berre ei veka te eg kjem!
Det her va virkelig dramatiske greier,tippe at det ikkje e første gang den fyren e innom bussen ein tur!Godt det gjekk bra og alle verdia blei verande på bussen.Syns det va et vakkert dikt,hørt at dikt kan vere god terapi for dramatiske opplevelsa!Eg e gla for at alt gjekk bra,eg e jo gla i deg vettu!Ha ei vakker veka til me snakkast(forhåpentligvis i kveld egentlig...me har ein viss bursdagspresang å fikse!)
Legg inn en kommentar