Emma og Sverige

Her e Emma. Ho e den andre personen eg dele leilighet med. Ho har ikkje kjæreste sånn som Rita har, men Emma e litt spesiell ho og. Ho e nemli halvt svensk (og halvt norsk). Og ber preg av da. Ikkje på den måten at ho kalle seg svensk. Elle prate svensk. Men når da passe seg sånn, så e ho litt svensk likavel. Ho syns for eksempel da va gøy med OL i år (elle OS som Emma sikkert ville kalt da i år). For då vant Sverige så mykje. Og så virka da som om Emma plutselig merka da svenska blodet i årena litt ekstra, og så blei ho svensk. Men da gjekk øve (kanskje tok da norska blodet øvehånd te slutt???) No e ho ganske norsk igjen, trur eg.

Fordelen med at Emma e litt svensk, e at eg stadig vekk får oppleva litt av den svenske kulturen. Foreldrena hennas (Elsie og Otto, henholdsvis svensk og norsk) bur nemli i Sverige. På et særdeles koselig småbruk (trur ein kan kalla da da...litt sånn "Emil"-stil på huset; veldig koselig!). Og der e eg av og te. Ilag med halvsvenske Emma, sjølsagt. Kjekt! Eg får meg altså ein utenlandstur i ny og ne. Og no når mine tre av mine søsken befinn seg i henholdsvis London(Camilla) og USA (Solveig og Tarje), så kan eg sei; "Og eg va i Sverige sist helg!" Kanskje ikkje lika spennande, men utland e utland, meine no eg! Forresten; takk te Robin som har vett te å holda seg i heimlandet:)

Jaja, så har eg presentert mine to sambuara. Ka ska eg då finna på te neste gang? Tips/forslag tas imot med takk!