Så gjekk eg heim. Heilt normalt.
Deretter åt eg litt lunch. Ikkje nåkke ekstraordinært med da heller.
Neste post på programmet; forsøk på jobbing med FLABS-oppgava med Rita. Gjekk ikkje som smurt. Blei sur og frustrert. VELDIG sur og frustrert. Og sulten. Ganske vanlig reaksjon sånn i tre-fire tida.
Rita laga middag. Relativt dagligdags da óg.
Så såg me "Home and Away". Utrulig vanli aktivitet i detta huset (viss TV-sjåing kan kallast ein aktivitet...)
Me gav FLABSn og drøftinga ein ny sjanse. Gjekk om mulig enda verre enn ved føste forsøk. Frustrasjonen va te å ta og føla på. Me blei drittsure begge to. Tenkte at "FLABS e møkkafag!". Me gav opp.
Rita ringte te Torbjørn. Supervanlig.
Eg for ut på joggetur. SUPERDUPERUVANLIG OG PÅ GRENSA TE EIN SENSASJON! Då eg kom inn igjen va frustrasjonen gått litt øve. Regnet, Forgnerparken og den utslitte kroppen (hardt for den, stakkar. E'kje vant te ant enn å gå te og frå ting. Går riktignok litt fort, men ikkje joggefort...) tok tankane vekk frå møkka-FLABSn for ei lita stund.
Og no sitt Rita og eg og ska sjå Dirty Dancing. Ikkje veldig uvanlig, me har sett den mange mange mange ganga. Men lenge sia sist. Så kanskje sånn midt-på-treet-vanlig. Gitt opp møkka-FLABSn for i dag. På'an igjen i mårå. Ganske så kjempevanli i vårt hus. Å utsetta ting, altså...
Her e et lite flatterande bilde av meg som e komt igjen frå joggetur og ska i dusjen. Bere sånn at eg har et lite bevis på at eg faktisk va ute. Dårlig bevis, kanskje, men eg ville ellers ikkje frivillig lagt ut et så svett og ulekkert bilde av meg sjøl. Så du bør tru at da e sant!(Viss du lure ka som va så ualminnelig med akkurat denne dagen, så va da joggeturen. Eg driv nemlig ikkje med sånt. Sånn egentli. Men nåkken ganga driv frustrasjonen øve møkka-FLABSn ein te å gjera ting ein ikkje kan. Som f eks å jogga. Nemlig.)











